--------------------------------------------------------------------

Når sommerdagen ligg utover landet,
og du og æ har funne oss ei strand.
Og fire kalde pils ligg neri vannet
og vi e brun og fin og hand i hand.
Når vi har prata om ei bok vi lika,
og alt e bra og ikke te å tru.
Ingen e så god som du da,
ingen e så god som du.

Når høsten finns og hverdagslivet venta,
og fuglan tar te vett og flyg mot sør,
og vi får slit med regninga og renta
og meninga forsvinn i det vi gjør.
Når vi må over mang en liten avgrunn,
og ofte på ei falleferdig bru.
Ingen e så god som du da,
ingen e så god som du.

Men av og te når tegnan bli førr tydlig,
og dem som sett med makta gjør mæ skremt.
Når de fine ordan dæmmes bli motbydelig,
og tankan bak e jævlig dårlig gjemt.
Da har æ ei som vet at folk vil våkne,
og at vinden ifra høyre snart vil snu.
Ingen e så god som du da,
ingen e så god som du.

Og når æ kryp te køys og frys på beina
og du har lagt dæ før mæ og e varm,
da vet du æ e liten og aleina
og låne mæ litt dyne og ei arm.
Og dagen den e viktig og den krev oss,
men natta den e din og min og nu:
Ingen e så god som du da,
ingen e så god som du.